Dyrevelferd i Berika
Berika skal alltid ha et stort fokus på dyrevelferd uavhengig av rase eller dyreslag i våre produkter. Vi har stor respekt for dyrenes ve og vel, noe som man skal ha når man jobber med dyr.
Vi gjør stadig grep for å bedre dyrevelferd utover myndighetenes krav, vi deltar også i forskning som skal bedre kyllingenes velferd. Slike dokumenterte tiltak vil vi alltid strebe for å etterleve på beste mulig måte. I tillegg har vi strenge krav for dyrevelferd i kyllingproduksjon i Norge, sammenlignet med andre land. Vi vil derfor ikke si at dyrevelferden for den mest brukte kyllingen alltid er dårlig. Det er kvaliteten på hvordan vi velger og ivareta dyrene hver enkelt og i industrien som er viktigst. Det vil alltid finnes et forbedringspotensial uansett hvilken type kylling eller dyr vi velger i vår produksjon, og dette må vi fortsette å jobbe med etterhvert som bransjen utvikler seg og vi tilegner oss ny kunnskap om dyrenes behov og utfordringer.
Berika benytter i dag tradisjonell og saktevoksende rase i sin produksjon, dette er godkjente rase i Norge, og vi er underlagt strenge krav til god dyrevelferd. Imidlertid ser vi en økende etterspørsel etter saktevoksende i markedet. Vi ønsker å imøtekomme denne etterspørselen, å har derfor begynt innfasing av saktevoksende kylling hos våre produsenter.
Hva er god dyrevelferd
God dyrevelferd i Berika baserer seg ikke utelukkende på valg av kyllingrase. God dyrevelferd handler om hvordan vi behandler dyrene uavhengig av hvilket dyr eller rase det måtte være.
God dyrevelferd handler om:
- Bondens kunnskap og erfaring. Bonden trenger kunnskap og erfaring for å ivareta den type rase bonden drifter med på en riktig og god måte. Da trenger man gode opplæringsmuligheter for bonden slik at man øker kompetanse og erfaring.
- Miljøet i fjøset er viktig. Både luftfuktighet, temperatur, ulike berikelser for fuglen, tilgang til mat og drikke, renslighet i fjøsene for å unngå sykdom, godt underlag å gå på for fuglene og tilgang på lys.
- Kvaliteten på transport av kyllinger er også en viktig faktor, da dette kan være en stressfaktor for kyllinger uansett hvilke rase man transporterer. Det skal være riktig temperatur og lys for at kyllingen skal føle seg tryggest mulig.
- Fôr og fôringsregime er også svært viktig. Kyllingene skal ikke overspise, eller sultes, og de trenger riktig mengde næring i foret sitt. Utover dette trenger kyllingen jevnlig tilsyn fra bonden selv i det daglige, men også dyrlege for å holde seg frisk og ha et best mulig liv.
Dette er kort oppsummert viktig for god dyrevelferd, å det er det viktig at vi ikke glemmer når vi snakker om god dyrevelferd. For god dyrevelferd innebærer så mye, og vi alle har potensialet til og bli bedre. For å sikre en utvikling i god dyrevelferd må mer erfares og læres. Vi må også , å evner og ønsker å bidra til at empirisk forskning blir gjennomført i praktiske tiltak i produksjonsanlegg og hos produsenter.
Hva er saktevoksende
Alle kyllinger tilhører den samme arten og har sin opprinnelse fra den røde jungelhøna i Sørøst-Asia. Gjennom tidene har denne arten blitt krysset i ulike retninger. Med hønens høye fruktbarhet og korte generasjonsintervaller, er den ideell for avlsarbeid.
For produksjonsdyr defineres en rase som en gruppe dyr med felles karaktertrekk som er brukt i spesialisert avl. En hybrid, derimot, er resultatet av krysning mellom ulike raser for å kombinere deres unike egenskaper. Begrepet «saktevoksende» reflekterer veksthastigheten til hybridene, målt i gram per dag, og tiden det tar for dem å nå ønsket slaktevekt. Grensene mellom kategorier som standard, medium og saktevoksende er ikke entydige.
Veksthastigheten hos dyrene avhenger av flere faktorer, der genetikk og fôrsammensetning er blant de mest betydningsfulle. For å avle fram en saktevoksende kylling, brukes en mor av saktevoksende type sammen med en far av hurtigvoksende type eksempelvis. Dette resulterer i avkom som kombinerer egenskapene fra begge foreldrene. Med denne tilnærmingen spiser de saktevoksende kyllingene mer, men når en lavere slaktevekt på samme tidsramme. Dette bidrar til at kyllingene har en lavere fôrutnyttelse, men også at den ikke vokser for raskt og utsettes for fare for sykdom det kan medføre å vokse for raskt.
Saktevoksende kylling i Ytterøy
I vår nåværende produksjon av saktevoksende benytter vi Ranger Classic. Denne saktevoksende slaktekyllingen er preget av en hvit fjærdrakt med innslag av brun.
Ranger Classic utmerker seg med sterke helse- og velferdsegenskaper. Den skiller seg ut når det gjelder forkonvertering, noe som gjør den til en mer bærekraftig alternativ sammenlignet med mange andre saktevoksende kyllingtyper. Med sin robusthet og effektive kjøttutbytte, står den sterkt i markedet.
Til sammenligning tilbringer Ranger Classic 47/48 dager i fjøset, mens den ordinær slaktekylling bruker 35 dager før den er klar for slakting. Våre fjøs er utstyrt med miljøberikelser som hyller, strøbad, ekstra strø av torv, lucernhøy og hakkeblokker. Dette gir kyllingene muligheten til å utøve naturlig adferd, gitt dem ulike valgmuligheter under oppveksten.
Det er verdt å merke seg at alle våre kyllingfjøs er lokalisert i nær transportavstand på Innherred for å minimere transporttiden for kyllingene.
